Om meg
Online?
Vi har 2 gjester nå
Akkurat nå...
How did you get into running?
Ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig!
Det generelle prinsipp i all trening er at alle enkle ting bør være lett, og harde ting mulig.
~ Trener Henrik Strøm Andersen
Treninga starter opp til uka!
Dessverre må jeg skuffe leseren med at det nok ikke er min egen trening jeg tenker på, - men friidrettstreninga til Oslo Studentenes Idrettsklubb hvor jeg har hatt ansvaret for fellestreninga siden slutten av januar. Min egen hæl er dessverre ikke god nok til hardtrening med det fulle pådraget man får av hjortesteget. Prøver jeg, får jeg svi i flere dager etter utskeielsen. Og selv om jeg tar det med ro har jeg varierende smerter hver gang jeg er ute å løper, - noen ganger er det faktisk akkurat det en hard jevel vil kalle det; vondt å løpe!
Men gleden overgår som regel pinen selv om man savner å løpe realt, og fort. I alle fall en gang i blant hadde det vært kult å dra på sammen med gutta på trening. Vel, selv om man savner akkurat det, synes jeg ikke jeg kan løpe sutrende rundt. Jeg innså egentlig tidlig at jeg hadde min ene sjanse fordi jeg begynte så sent med løping. Jeg tok sjansen og brukte den.
I går ba jeg frisøren på spøk om en George Clooney. En fersk og god illustrasjon på at jeg faktisk begynner å bli gammel og grå i håret, som Hollywoods mest sexy mann. Noe comeback blir det derfor neppe.
Så selvfølgelig uten hensyn til meg, har jeg i oktober måned prioritert sesongpause for gruppa med lett og leken trening. Men nå jeg vil jeg prøve å motivere løperne til å komme inn i en god treningsrytme hvor fokuset til de aktive før jul bør være å dekke mengden på treninga. Det er lettere å trene hvis man trener jevnt og trutt etter et fast opplegg og mot et mål.
Eh, tøft at det er litt tøft!
Jeg har i OSI en fin gruppe med løpere som jeg har god tro på å få hevet nivået på et par hakk foran neste sesong. Primært er hovedmålsetningen min å få folk til å trene og så få øynene opp for løping ute i frisk luft, - noe som sekundært bør kunne omsettes i gode resultater på sikt. Når den enkelte får gode opplevelser på trening, og i konkurranser sammen med andre, kommer resten etter hvert av seg selv. Målsetningen for selve kollektivet bør naturlig være opprykk til eliteklassene i Holmenkollstafetten. Individuelt bør det være mulig for flere gode prestasjoner, som Anne Jorunns jr-NM gull.
Amerikanerne nådde målet. De kom først til månen i 1969, dvs innen tiåret var omme. Vanskelige ting tar tid, men det er ikke umulig å komme langt med hardt arbeid over lang tid.
Vinteren derimot blir kort med den kuleste treninga i byen! Jeg gleder meg.
Ny nettside!
Vel etter noen ukers drift kan jeg fornøyd konstatere at jeg oppe med en ny nettside. En hjemmeside som langt fra er en "face lift", - som GeirO så freidig kommenterte i gjesteboka. For selv om jeg har konvertert gammelt innhold og beholdt den sorte litt mørke stilen, er nesten ingenting av den gamle koden gjenbrukt og sidene kjører nå på et godt, fleksibelt og forholdsvis avansert publiseringssystem i bånn.
Den gamle strom-andersen.com laget jeg i 2002 og var bygget opp på flate filer. Siden var håndkodet med en enkel teksteditor, bildebehandling i Photoshop og ftp rett fra kjøkkenbenken til server på nett. Bakgrunnen var at jeg byttet jobb fra stormaskinutvikling til utvikling av distribuerte løsninger og ville lære HTML. Samtidig så jeg at min eksentriske løping virkelig trengte en side som ironiserte over meg selv og som parodierte blodseriøse idrettsfolks hjemmesider. Ikke alle nettsurfere forstod det - men artige diskusjoner ble det etter hvert i gjesteboka!
Selv om jeg så langt er ganske fornøyd har noen få nerds klaget på at Firefox og Opera fungerer dårlig. Crossbrowser-utvikling har alltid vært et lite helvete da de ulike nettleserne tolker koden såpass forskjellig. Så ofte for å få tingene snÿckt og propert må man gå med på flere kompromiss mellom nettleserne (og de ulike versjonene av disse), og da er det ikke alltid sidene blir like pene i noen av dem! Det er også grunnen til at det alltid har stått "This web site is best viewed in Internet Explorer 4+" på introen.
Av statistikken ser jeg at cirka 15 prosent av surferne innom strom-andersen.com bruker noe annet enn IE! Så derfor bør jeg nok få fikset dette for nerde-gutta, samtidig som det også vil komme mer funksjonalitet og innhold.
Ha en god søndag!
Tilbake fra sommerferie
"Skal man få sett verden bør man begynne tidlig"
Sommerferien i Indokina (Vietnam, Kambodsja, Thailand)
Nå er jeg tilbake fra Sørøst Asia; og det bare et halvt år siden sist. Egentlig trodde jeg ikke at jeg ville reise så raskt tilbake, men det gjorde jeg altså. Sist jeg var i Hanoi, var det desember med temperatur som en vanlig norsk sommer, men denne gangen var det ordentlig varmt og svært klamt. Aircon og vifter gikk for fullt overalt, og man svettet som en gris straks man prøvde å gå litt rundt i byen. Selv om juli også er starten på monsunregnet,som topper seg i september, syntes jeg ikke et regnskyll per dag var noe videre plagsomt. Nettopp på grunn av klimaet blir vietnamesernes fysisk aktivitet og trening ute gjerne begrenset til og unnagjort rundt 5 - 5.30 om morgenen. Jeg var oppe en slik morgen før flyet gikk til Phu Quoc, og med selvsyn så oppsiktsvekkende mange folk i park og gater som drev med ulik trening og tøyning. Noe jeg aldri hadde sett tidligere i Vietnam. Det er i grunn ikke rart at de 82 millionene ikke er gode i idrett når man bor under slike hotte forhold, - forhold som i alle fall må være vanskeligere enn det norske klimaet å løpe rundt i! Oppsiktsvekkende nok hadde Vietnam faktisk med en på 800 i Athen for første gang. Le Van Duong løp på 1:49,8.
Trafikken med motorbikes, smog og støy i gatene var merkbart roligere nå. På hotellet jeg bodde mente eieren grunnen var ferie på skoler og universitet, i tillegg til heten som gjorde at folk nå kjørte mindre. Så jeg debuterte denne gangen på en smidig motorbike i Hanoi. Også på Phu Quoc, i Saigon og Phnom Penh kjørte vi motorbike i kaoset - selv uten hjelm (men uten promille som er lov) og med ulike passeringer av type ytter'n og inner'n blant tungtransport på dårlig vei døde jeg altså ikke.
Etter et par dager i Hanoi dro jeg videre sammen med en liten gruppe venner til Phu Quoc hvor vi spiste fersk sjømat og frukt, bodde og sov under myggnetting i bungalows bare et lett steinkast fra havgapet i 'Mango Bay'. Øya er fortsatt relativt urørt og lite turistinfisert, men har et like stort potensial som Phuket i Thailand. - Og hvis myndighetene passer på å styre utbyggerne rett, vil øya som er Vietnams største, kunne forbli et paradis for fastboende, ferierende vietnamesere og utlendinger.
"Walking dollars"
Selv om jeg stadig klatrer på asias-unngå-å-la-seg-lure-skalaen var det behagelig å reise med folk som ikke blir utsatt for lure knep og sleipe triks. Overalt blir man sett på som "walking dollars",
- en riking med cash man bør prøve seg på f.eks med å gange prisen med ti. Har lært meg at man ofte må være pokker så bestemt. Viser du usikkerhet bruker man raskt alle muligheter til å få tak i penga dine. Men tilbake i Saigon og etter noen avslappende dager der forlot jeg mine venner for å dra gjennom Kambodsja i buss. Snaue tretti år etter at Pol Pots Røde Khmer-regime startet å massakrere sine egne innbyggere sliter landet med fattigdom, korrupsjon og en politisk elite som kortsiktig tenker på sin egen lommebok. Kambodsja er lutfattig , støvete og forskjellene er enorme til nabolandet Vietnam som fremstår som relativt ordnet i forhold. I Kambodsja hente det at jeg ga fra meg penger til tiggere. Maltrakterte menneskeskjebner uten ansikt, bein og armer som åpenbart ikke kan leve annet enn av milde gaver. Guidebøker som Lonely Planet oppfordrer ikke ofte å gi barn og tiggere penger da det bare forsterker problemer (man reker ut på gata i stedet for innsats i arbeid og skole), men i Kambodsja blir man oppfordret eksplisitt til å gi.
I det hele tatt fatter vi nordmenn ikke hvor rike vi er, hvor heldige de fleste av oss er, og hvilke småproblemer vi sutrer over. Jeg kom hjem til en norsk avis hvor hovedoppslaget var hvor vanskelig det nå er å få båtplass i Oslofjorden...
Angkor Wat i solnedgang
Etter å ha sett det triste fengslet S-21 i og massegraver ved "killing fields" utenfor Phnom Penh dro jeg videre til Siem Reap. Ran av turister er ikke uvanlig i Phnom Penh, på nattklubb bør man ha med seg bodyguard, vi hadde vakt utenfor gjestehuset og siden jeg reiste alene valgte jeg å komme meg videre fra skumle typer og eventuell kontakt med et av de mange våpene i omløp etter bare et par dager.
Angkor Wat - for et sted! Det er nok bare noen få spots i verden som kan matche disse byggverkene. Muligens Macchu Picchu og Taj Mahal. Selve Angkor Wat er verdens største religiøse struktur og må ha vært et utrolig sted da den gamle Khmersivilisasjonen var på sin høyde for over tusen år siden. Men fortsatt er det også imponerende å vandre og klatre inn i mange av de andre store mektige templene ute i jungelen. Jeg leide en sjåfør for $10 til å kjøre meg rundt hele dagen i sin ombygde scooter med tilhenger. Det er helt nødvendig å ha noen dager og lokal sjåfør hvis man ønsker å få sett en liten del av dette unike stedet som står på verdensarvlista til UNESCO. En dag i Angkor Wat? Glem det.
Advarsel: Veien fra Siem Reap mot grensa til Thailand er forferdelig! Vi kom oss frem til slutt til Bangkok etter lange 16 timer skrangling (en tur som ble fortalt skulle ta 10t). Man ble aldeles ør i huet av all ristinga. Vel etter noen dager på hotell med varmt vann og fungerende toalett i metropolen Bangkok, fikk jeg på hjemturen med fly overraskende oppgradert en klasse fra den prisen jeg hadde betalt. Uten at jeg helt forstod hvorfor annet enn at jeg er en passe god kunde, kunne jeg nå senke setet ned og skikkelige nyte god spennplass og luksuslivet. Fantastisk når man har ekstra lange bein og hadde belaga seg på å sitte sammen med bermen på økonomi og knekke kroppen ut av et trangt sete etter ti timers lang flytur! Jeg kunne ha skrevet mye mer om mine opplevelser, men det gjelder å begrense seg litt og spare noe til en annen anledning - men les kommentarer til bildene! Ferien er over for denne gang, men det blir neppe min siste tur til Asia.
Se noen fotos fra Indokina: Trykk her!
God sommer!
California
The Golden State!
Jeg har nå nettopp kommet tilbake fra en veldig fin tur som deltager på konferansen JavaOne, - og noen feriedager på vestkysten av USA. San Francisco er laaangt unna Oslo, du må regne med hele 11 timer i fly fra Frankfurt, - så når man først bestemmer seg for å dra dit bør man nok egentlig bruke enda flere dager enn de to ukene jeg hadde til rådighet!
Selv om selve San Francisco bare er USAs 14. største by, er byen med selve San Francisco Bay Area med en befolkning på 7 millioner den byen med den høyeste befolkningstettheten av alle større byer i USA ved siden av New York City. Men San Francisco er en virkelig flott by på alle måter. Se bildene mine med kommentarer!
Med sine sjarmerende bydeler, småhus og kuperte gater er det noe europeisk over byen som gjorde lett å like seg der allerede etter første dag, - og det var enkelt å se hvorfor San Francisco konstant topper alle undersøkelser over USAs mest populære byer. Storbyen går helt sikkert også inn på min topp ti-liste. Selv om jeg av natur er litt skeptisk til kraftige jordskjelv kunne jeg faktisk ha tenkt meg å bo der. I alle fall for en periode. Så fint var det. Befolkningen er dessuten mer demokratisk enn republikansk orientert. Det er en fordel. San Francisco har lenge hatt et bohemstempel og var en magnet innenfor undergrunnskulturen, «flower power», samt et viktig fristed for homofile i annen del av 1900-tallet. Byen fostret mange viktige og innflytelsesrike rockeband (San Francisco Sound), og var også senter for dot-com-bølgen på slutten av 1990-tallet.
JavaOne 2006
Java er en viktig teknologi som brukes i alt fra små mobiltelefoner til store nettløsninger over hele verden. Javaspråket har nå rukket å bli hele elleve år, - noe som kan regnes som middelaldrende i informasjonsteknologiens verden og som gjør at flere tror at Javateknologien nå kanskje er på høyden av sin livssyklus.
For dem som tilfeldigvis er interessert kan jeg nevne at årets fokus var EE 5, SE 6, Ajax, og open source...
Vel, selve konferansen var intens. Sesjonene begynte 08.30, og de ulike forelesningene og diskusjonene varte til langt på kveld. JavaOne er en veldig teknisk konferanse med nesten 14000 deltagere innom i løpet av de fem dagene den varer. Lunsjkøen var enorm, - men alt er som kjent kjempestort i Amerika og amerikanere er trent til å behandle og tåle kø! Så det gikk temmelig smidig for seg i Moscone Center-komplekset.
Kjørte til Las Vegas!
For blant annet å få sett gateløpklassikeren Bay to Breakers (hvor i år bare 62000 fullførte!) ble jeg værende igjen et par dager i byen før jeg leide en Malibu for å kjøre mot Las Vegas. Brukte to dager og kjørte gjennom tre vakre nasjonalparker med Yosemite som den mest kjente. Egentlig syntes jeg det mest spektakulære var andre dag hvor jeg kjørte gjennom Death Valley hvor man så sanddyner og kunne vandre i varm ørken. I Yosemite syntes jeg at jeg hadde sett mye av den samme ville vakre naturen som vi har hjemme i Norge...
Vegas
Jeg likte ikke Las Vegas. Jeg gambler ikke hazard, og er heller ikke så opptatt av glitter, smørartister og show. Allikevel nå når jeg har kommet hjem er det på en måte kult å ha sett galskapen som finnes i ørkenbyen. Byen er en kjempestor bløff i seg selv med alle sine "nickel slots". Disse maskinene møter man allerede på flyplassen! Du kan egentlig gå å le hele veien, men for alle med noenlunde kulturell sans er Las Vegas usmakelig. En gigantisk samling av egentlig ikke harmløs kitsch, men skrikende kommersialisme og "all-out waste" der alt er lagt opp til å kaste bort penger på tull. Helt utrolig at amerikanerne elsker denne byen med sin budsjettspriset glamour. Jeg så mange på vei til brylluper, og den tiltrekker seg over 35 millioner besøkende hvert år - noen som gjør den til en av USAs topp destinasjoner! [ sukk ] Amerikanere må ha skikkelig dårlig smak!
Noen fotos fra Amerika: Trykk her!
Vietnam!
"Prepare for sensory overload, as Vietnam is one long trip of sights, sounds and smells." ~ Lonely Planet.
Reiste vekk fra julemas, snø og kulde!Jeg er tilbake til hverdag og jobb fra ferie i et av Asias mest spennende reisemål; Vietnam. - For da min kamerat Geir Olav spurte engang i høst om jeg hadde noe ferie igjen, talte jeg opp dager og foreslo raskt å dra til med tre ukers ferie i Vietnam. Hvorfor?
Ta en titt på feriebildeserien min for å se hvorfor!
Viktig: Trykk på ?-tegnet nede til høyre for å få bildetekst.
Landet med ingen volumkontroll!
Vietnam er i stor utvikling. Man hører og kjenner praktisk talt at nasjonen er i stor bevegelse mot en lys fremtid. Støy fra motorbikes, gateselgere og frieskos blir man lett litt ør i hodet av. Jeg har sjelden hodeverk, men på kvelden etter første hele dagen i Hanoi hadde jeg nettopp det - vondt i hodet etter kultursjokket!
Skal man oppleve landet før den store turismen i slitsomme horder også vil til en 'Killer' av en kystlinje på 1800km med topp klima, bør man reise nettopp nå! Prisnivået er lavt så det er lett å føle seg rik. En t-skjorte får du for bare $2, og overnatting for $5. Den gamle planøkonomien som ga mye nød er heldigvis forlatt til fordel for den overlegende markedsøkonomien. Vietnam regnes som den nye generasjon "Asiatiske tigere", med en økonomi som vokser med mer enn 8% årlig. Allikevel på tross av dette, og hovedforbildet Sovjets fall, holder kommunistene fortsatt godt politisk grep. - Men kun to millioner vietnamesere er medlem av partiet i et land hvor det bor 82 millioner. Og seksti prosent av disse er født etter 1973, så mer enn økonomiske reformer kan nok trolig skje...
Reisevei
Selv om landet er billig å feriere i, er det relativt dyrt å dra til Vietnam. Man kan kanskje få tak i en billig tur til Thailand også reise videre derfra, men man skal være heldig å få flyturen tur retur Vietnam for under ti tusen. GeirO og jeg reiste om Singapore og Bangkok. Og om Kuala Lumpur på tilbakereisen. GeirO har bodd et år i Malaysia så han kjente til byene, og guidet så godt han kunne. Uten noen guidebok gikk vi selvfølgelig i en av Bangkoks velkjente scams hvor vi ble lurt til å tro at tempelet vi skulle besøke var stengt, og at vi kunne ta en Tuk-tuk til et annet tempel. Hele greia endte med at vi havnet i en sidegate hvor vi ble geleidet inn i en butikk full av falsk gull og sur konfeksjon. Vi kom oss hurtig ut, men mistet en time, og ante heller ikke hvor vi var i millionbyen.
Hanoi/Halong Bay/Hué/Danang/Nha Trang/Saigon/Mekong Delta
Det går greit å reise rundt i Vietnam. Befolkningen er imøtekommende til turister, og i byene forsøker de fleste seg gjerne på fremmedspråk (fransk, russisk og engelsk). "Hello" ble vi møtt med, - for så å smile og le av høyden vår! I tillegg til flittig å bruke 'Apostlenes hester' benyttet vi både tog, buss, båt, fly og taxi. Tog er kanskje å anbefale og man kan leie seng i sovekupé. Togene er greie, omtrent som norske tog bare at de går saktere. Skal man spare tid er Vietnam Airlines propellfly innenlands veldig billig og ganske trygt. Vi fløy to ganger for totalt 610 NOK. - Motorbikes turte vi ikke prøve...
Frister absolutt til retur!
Vietnam var min første store landkjenning i Asia, og landet frister absolutt til gjenbesøk. Vi rakk ikke å besøke alt men en retur til mekongdeltaet og Nord-vest frister. Der er det vakkert og man kommer tett innpå livet på landsbygda, - i det nordvestlige Vietnam kan man vissnok føle seg skikkelig 'off the beaten track'. Her er veiene elendige og hotellene tomme utenfor sesongen. Anbefaler alle som har et visst antall dager til rådighet å vurdere og bruke mer tid i nord enn i sør da det er mye eksotisk og sjarmerende der. Kontrasten Saigon med sine brede bulevarder og fransk arkitektur, "Orientens perle", og som landets økonomiske og industrielle sentrum hvor de fleste utenlandske firmaene har etablert seg, har selvsagt også sin unike atmosfære!
Fotografier fra Vietnam og Asia - slik jeg så det: Trykk her!
Nygammel trener
OSI trener!Jeg har blitt spurt og etter ganske kort betenkning svart ja til å fungere som OSI Friidrett trener i en periode. Jeg ser det som en fin mulighet til å ha kontakt med løpsmiljøet, - og ha noen å trene sammen samtidig som jeg hjelper min gamle klubb videre. Det er ikke alltid like artig å trene alene i mørke. Når målene om å bli bedre til å løpe forsvant blir det noen ganger veldig tungt å snøre på seg løpeskoene for å løpe ut.
Dessuten er OSI klubben i mitt hjerte. Det var i OSI jeg begynte og ble glad i løpinga. Dessuten er det mange hyggelige, fornuftige og smarte folk med i OSI. Antagelig er OSI den mest intellektuelle friidrettsklubb vi har i Norge! Summen av dette gjør at jeg gleder meg til å trene denne gjengen.
Kommer tilbake med mer etter hvert...
Susanne
strom-andersen.com er stolt over å kunne presentere Susanne Wigenes nettside!
susannewigene.com
Ny norsk løpeside!Etter at jeg har trukket meg tilbake fra all konkurranseløping har jeg nå og da i stille stunder tenkt på hva jeg skulle gjøre for fansen. For ikke i min enkle manns saftige fantasi hadde jeg trodd at besøket skulle nå slike høyder da jeg for moroskyld for 3 år siden opprettet på kjøkkenbenken den siden du nå leser. - En liten suksess av en sær undergrunnside kan man kanskje kalle fenomenet? Vel, men så da Susanne en sommerkveld tok opp at hun ønsket seg ett nettsted slo deg meg at det kunne være en fin exit til det hele ved å hjelpe henne, - jeg med min kompetanse på ulike webapplikasjoner.
Så nå altså endel størknede arbeidstimer fra oss begge er susannewigene.com oppe og kjører på en server et sted i California. I kalendertid har det visselig drøyd fra Susanne spurte og frem til i dag, men vi har begge hatt ganske mye annet viktig å gjøre - selv om Susanne nok har vært den som mest har vært på farten med viktige ting av oss to. Hennes mange konkurranser og topp prestasjoner uke etter uke har imponert selv de mest blaserte av oss gutta.
Uansett travle dager og mye reising, nå blir det spennende for henne å få tilbakemeldinger fra fansen på hva som er laget, og hva som kan gjøres bedre. Hun har f. eks allerede blitt utfordret med de kloke ordene: "En utfordring med slike sider er at de er morsomme å skrive i når alt går bra, men ikke like morsomme å skrive i når det ikke går bra. Dette finnes det masse eksempler på. Du må bestemme deg for hva du vil gjøre i slike situasjoner." - Vel, Susanne vil stå ansvarlig for alt innhold. Hun vil ha sin egen stil og uttrykk, og selv administrere siten. Jeg vil fremover kun bidra som teknolog og rådgiver, - hvis hun ønsker og trenger meg da.
Spik spenna eller bare sjarmerende eksentrisk? Hva skjer så med strom-andersen.com?
Allerede fra starten så jeg strom-andersen.com som et kumulativt prosjekt. En forenklet deldokumentasjon av mitt liv, - og litt tøys og tull. Derfor er det litt dumt å skrote sidene selv om livet går videre. Ser av statistikken at det f. eks er mange som bruker løpelenkene. Derfor vil nok sidene inntil videre bestå. Har lekt litt med tanken å oppgradere designet, men det er en større jobb jeg ikke har tid til nå selv om det nok kommer. - Allikevel, det vil snarlig og så etterhvert dukke opp bilder av andre ting jeg er opptatt av. Jeg liker fotografering og slappe av med Photoshop.
Dere er sikkert skuffa, men med susannewigene.com håper jeg de friske gjestebokinnleggene og den bånnærlige løpspraten og saudoanalysene i etterkant kan fortsette hos henne, - og at jeg huskes for at jeg ga det jeg kunne. Det har i grunn vært tungt på mange måter å si farvel til et godt miljø. For det er mye man savner; som treningssnakket som det var det viktigste i verden, hjortesteget, den knallharde disiplinen og treningsviljen, store som små fellestreninger, morgenturer hvor vi stod opp kl 6., vennskap osv. osv! Vel, jeg er helt sikker på at de fleste tjalveløperne nok vil besøke hennes sider ofte og godt, - og Susanne vil nok besvare spørsmål om trening, konkurranser o.l. Keep on running!
Farvel.
Skadet
En oppdatering
"The state of your life is nothing more than a reflection of your state of mind." ~ Wayne W. Dyer.
Livet som mosjonist er ikke så ille
Det er mange fordeler ved ikke å måtte trene etter et program. Unødvendig å nevne dem fordi jeg også savner "det gamle livet". Mulig jeg romantiserer når jeg tenker etter, men det var i grunn herlig å stå opp 6.15 for å løpe.
Målene forsvant sammen med skaden
Motivasjonen for å komme tilbake er liten for øyeblikket. Naturlig sier de fleste da jeg fikk ett skikkelig banesår i min akilleshæl. Det blir for tøft tror jeg, - og jeg har mye annet ugjort. Selv om min klubbkamerat ER mener jeg nå må skjerpe meg: Nå må du bare bestemme deg, og så drive på! Han mente jeg antagelig er over "honymoon-stadiet" i forhold til løpingen min. Det finnes gode og dårlige dager, akkurat som i ett ekteskap. De gode dagene er verdt alt strevet! Samtidig som han engasjert flere ganger har gitt meg min egen påminnelse om at: "It's better to burn out, than to fade away!"
Uansett gledelig å se at vi nå har to svært gode 5000m-løpere i Norge. Faktisk så gode er Marius og Susanne at vi har en fair mulighet til å få to Europamestere i Göteborg neste år! Det hadde vært noe!