Ad

Blues

center>

"All I want to do is drink beer and train like an animal." ~ Rod Dixon

Ikke mer tøy og bøy
Normalt sett skulle jeg hatt mye å skrive om i sesongen, men problemene med beina har gjort at det ikke er så mye nytt egnet for den store gruppen fans - annet enn den spennende Compex maskinen jeg bruker på sofaen. Skal komme tilbake til den etter å ha skaffet meg litt mer erfaring på hvordan den virker på mine bein!

Derimot, jeg med min skade fikk lyst til å kommentere dette om at strekking og tøying av musklene etter trening er bare tull. Avisene (og andre medier) formidler nå over helsider til mosjonister denne saken om at det er en myte at tøyning er bra - etter å ha snappet dette opp fra treningseksperter og toppidrettsutøvere.

Det er nok riktig at man ikke bør tøye sliten musklatur (f.eks etter hard trening). Det er også riktig at såre og ømme muskler ikke blir bedre av tøyning. Men selv om dette er riktig er jeg usikker på om den vanlige mosjonist ? mannen i marka - klarer å skille dette fra behovet for bevegelighetstrening. Et behov som øker med årene.

Strekker for bevegelse
Jeg har aldri selv vært særlig opptatt av å tøye. Jeg er tilhenger av hardcore running uten mye fjas og mas. Jeg har tøyd minimalt i forhold til det jeg har trent ? men straffen for dette soner jeg nå. (For n-te gang; ikke har jeg løpt for mye mengde, og ikke har jeg løpt for fort. Til dette har treningsrapportene og andre parametere vært så altfor gode. Jeg håper det er siste gang jeg må poengtere dette for andre løpere om min trening).

Men min sterkt nedsatte bevegelighet i hofteleddet har skaffet meg med større smerter og problemer i adduktorene. Mye løping i kulde med mange kilometer på islagte fortau har selvfølgelig bidratt til å akselerere mot en ekstrem nedsatt bevegelighet raskere enn ett noe mer forsiktig regimé hadde gjort. Innser det. Men min skade kunne altså med suksess ha vært unngått med moderat manipulering, tøyning, og trening av bevegelighet.

Man skal ikke overdrive vektlegging av beveglighetstrening, og det finnes helt sikkert store individuelle forskjeller her også. Noen trenger mer slik trening enn andre. Andre igjen aner kanskje ikke, eller tør tenke på, hvordan de blir f.eks som ti år eldre løpere uten noen form for bevegelighetstøyning og forebygging nå og i mellomtiden.

Studier av så vel utrente som veltrente løpere viser at personer med dårligst bevegelighet har best løpsøkonomi. Spesielt ser det ut som om dårlig bevegelighet i hoftepartiet (stående utoverrotasjon i hofteleddet) og ankelleddet (dorsalfleksjon) har sammenheng med god løpsøkomoni. Forklaringen på at nedsatt beveglighet bedrer løpsøkonomien ligger i at de elastiske komponentene i stive muskel- og senekomplekser bidrar med større elastisk energi i løpsstegets skyvfase.

Så det er normalt og bra å være stiv som løper, men det finnes en grense for alt! Ekstrem liten beveglighet er ikke skadeforebyggende! Tro heller ikke på alt hva som skrives, f.eks har jeg selv flere ganger sett kenyanere tøye og bøye!

Om bildet: Som andre naturlige autoriteter har gutta i Tjalve lang historie og tradisjon for å sette norske løps- og treningstrender. Dette er den nyeste moteretningen som står for tur - som selvfølgelig vil merkes først i løypa.

Ha en fin uke!

Compex

Trøbbel fortsatt

"Det er lett å løpe når lykken følger etter." ~ Norsk ordtak

Fortsatt trøbbel ? jeg fortjener ikke dette... Dessverre er adduktorene mine enda ikke gode. Jeg har ingen smerter, men følelsen når jeg løper er som om jeg løper med håndbrekket på - samme følelse som i Italia. Det er ikke det minste rart for når så kraftig og viktig muskulatur er stiv blir det som å løpe med brems og med dårlig tider som resultat. Det er når en blir syk eller skadet det virkelig går opp for en hvor heldig en er når helsa er i orden.

Men da leddspillet i hoftene er godt, håper og tror jeg adduktorene retter seg opp [ be om det! ] Jeg synes jeg har gjort det jeg har kunnet, så nå er (den ideelle) planen fremover å løpe mindre mengde (140km) sammen med en lang intervalløkt, en hurtig langkjøring og en konkurranse per uke. Da får jeg smake det presset konkurranser gir samtidig som jeg får bygget aerob løpsstyrke. Samtidig med dette må jeg fortsette samarbeidet med terapautene Grete, Tormod og Truls.

Testet formen i Blomstermila 5km forrige helg til å være 20s svakere enn i fjor. Egentlig ikke så galt hvis jeg tar med at jeg ikke er i form, og samtidig var 7s bak en såpass god løper som Glasø ? selv om naboen rakk lite oppvarming den dagen. Uansett jeg burde minst ha vært 20s foran min egen tid i fjor med all treningen jeg har lagt ned det siste året for å ha blitt fornøyd! Men min klubbkompis ER mener jeg burde være fornøyd med det første løpet, og han passet samtidig å legge til at han synes mye mer synd på Bård K!

Om bildet: Gode treningsmuligheter er en forutsetning for å kunne gjennomføre et ambisiøst treningsopplegg. For en 5000-meterløper er det helt nødvendig å ha tilgang på gode løpsforhold og en friidrettsbane i nærheten, slik at utøveren kan gjennomføre nødvendige baneøkter. Gode løpsforhold kjennetegnes med store naturområder med et variert nett av stier og grusveier. I tillegg bør det være muligheter for å gjennomføre intervalltrening i flatt og bratt terreng på gode grusveier/asfalt med lette konkurransesko. Så sjelden mulighet! Ettersom mine to søstre og jeg har flyttet ut, har mine aldrende foreldre bestemt seg for å selge det sjeldent fine stedet der jeg vokste opp.

Skauholt er en unik eiendom på Konnerud (Drammen). Fint for barn tett inntil marka, med mye frisk luft og løyper sentralt i Drammen. Jeg skulle selvfølgelig selv ha overtatt dette vakre stedet, men uten kone og barn blir det for mye hus og naturtomt for en stakkars singel jevel som meg, som kun kan teknologi og håndtere et tastatur [ sukk ] Verditakst på 4.6 mål tomt, og med brutto bolig areal på 373 m2 er over fire millioner men prisen kan selvfølgelig diskuteres med min mor (som er eier)!

Se bilder og 360 graders virtuell visning her: Trykk her!

Tunge uker

"Jeg slo nettopp Valdimir Smirnov i en spurt." ~ Bjørn Dælhi til en forskrekket turgåer

Tunge uker
Da er heldigvis den tredje treningsuka over. [ pust ] Treninga har gått uvanlig tungt de to siste ukene, og ikke er adduktorene helt bra enda heller. [ sukk ] Tross mitt uføre er jeg heldig som har en sprek nabo som Susanne. Aner ikke hvordan det hadde gått med de nødvendige morgenturene mine uten henne (noe som støttes av forskning - les videre). Tirsdag hadde jeg bare lyst til å stoppe pendlingen og traske sur hjem. Så tungt var det.

At det går opp og ned er å forvente og ikke noen overraskelse, men det sliter uansett på motivasjonen. Derfor har jeg lest litt psykologi med tanke på utholdenhetsidrett som jeg har som hobby. Særlig har jeg fokusert på å finne ut av hvor sterk "tvilen" hos legendene har vært i sine tunge perioder. For langdistanseløping handler som kjent mye om "vilje" både i konkurranse og på trening. Utholdenhet og tålmodighet med evne til å tåle ubehag, smerte og utmattelse er viktige komponenter for en fremtidig topp-prestasjon. - Noe jeg la merke til var at en utøvers opplevde utmattelse og toleranse for utmattelse er direkte påvirket av tilstedeværelse av andre (Hardy et. al. 1986). Opplevd utmattelse var også lavere når instruktøren var av motsatt kjønn (suprise!). Ellers ser tanke- innholdet til de beste utholdenhetsutøverne ut til å inneholde mer assosiative tanker sammenliknet med ordinære løpere. Selv om det er uklart om assosiativt tankeinnhold er virkningen av økt intensitet eller en mestringsstrategi som kan fremme prestasjonen.

Jeg har lært at jeg bør bli flinkere på selvrosende og stemningsrelaterte tankestrategier. - Og så når treneren sier at "Jeg tror du har godt av å variere med å løpe alene og å løpe med noen. Jeg tror til og med å løpe konkurranse vil gjøre deg bra." så er det nok altså riktig.

Vel over på noe helt annet og interessant - det blir litt andre arbeidsdager for meg denne uka da jeg deltar på den 18th European Conference on Object-Oriented Programming her i Oslo.

Når jeg tenker meg om er jeg vel ganske priviligert! Ha en fin uke!

Løp mye!

Om bildet (avisutklipp): Jeg blir nå ikke bare beskyldt for å løpe for mye mengde, men også for fort!
Jeg har lest endel brev sendt fra forbundstreneren til unge lovende Strøm Andersen;
Bekymringene gikk på intensitet den gangen også.
...men legg merke til hvor jevnt fattern kjørte økta, og hvem som måtte ta i... [ hehe ]

Knallhardt

Toscana

Trening i Toscana
Selv om min enkle hjemmeside bare er ett kummulativt og pågående utsnitt av hva jeg holder på med, synes jeg treningsoppholdet i Italia påsken 2004 er verdt å nevne her.

De siste fem årene har jeg hatt relativt lange og korte treningsopphold i utlandet. Jeg har ikke alltid vært skadefri på disse turene, men slike opphold virker som regel like godt for kropp som på sjel. Jeg liker aktiv ferie.

I år passet det fint i forbindelse med Stramilano å reise rett til Tirrenia der mange norske løpere i år holdt hus på Conisenteret - Italias olympiske treningssenter. Den på denne tiden søvnige bade- og feriebyen Tirrenia ligger ved vestkysten bare 10km fra Pisa og kun et par mil fra Viarregio. Selve området ligger litt for seg selv og det er ett par kilometer fra selve sentrum hvor mange av oss brukte apostlenes hester for å labbe til og fra butikk og pizzeria.

Senterets fasiliteter er naturlig mye brukt av landslag. Også utenlandske. Svære amerikanske softball liktutseende hestehalejenter med egen frokost og lunsj var der samtidig med oss. Profesjonelle Trine Pilskog og Jim Svenøy har også på forskjellig tid gjestet og trent ved senteret i år. Begge like begeistret.

Trening ved havsnivå
Senteret er absolutt å anbefale. Selv om jeg er noe bortskjemt med gode treningsforhold her ved Sognsvann, kan jeg da i alle fall med trygghet si at området hadde fantastiske treningsforhold. Riktig nok fantes det ikke en eneste bakke i svært mange mils omkrets, men man kunne tilgjengjeld løpe lett i høy fart mange km på myk fjærende furunålsskogsbunn kun avbrutt av noen få harde tverrgående asfaltveier (med trafikk det ikke var så lurt å løpe med, eller mot).

Vi løp langturer i morgensol, på jordstier langs gule åkre og med hvite fjelltopper i bakgrunnen. Helt ulikt Nordmarka - fantastisk og flott!

Det er lett å være løper under slike omgivelser, så jeg løp 2 timer til 2,5 time hver dag hele uka. Kilometerene aner jeg ikke, men de løpes raskt når terrenget er så flatt og jevnt. Siden jeg var skadet med stive adduktorer ble kun en av de 14 øktene en med nogenlunde kvalitet; 3x10min med Susanne langs gjerdet til en enorm amerikansk militærleier som ligger inne i skogen. Mens de terrornervøse amerikanerne fulgte med på radar klokket jeg meg rundt 25s foran henne på hvert av dragene, noe jeg egentlig var veldig fornøyd med da jeg visste Susanne var i god form på det tidspunktet, og at beina kjentes greie ut 'selv med brems'. Synd jeg ikke annet enn kunne stå å se på når blant annet Marius Bakken, Henrik Sandstad, Kristen Aaby, Øystein Sylta, Tor Erik Nyquist m.fl. løp tusenmetere med laktatstyrte pauser. Ellers la jeg merke til at Bakken og Sandstad hadde en økt hvor de løp 6x10min, og at banen hadde et raskt men hardt flerfarget mondodekke.

Atletisk og asketisk
Vi var på det meste 21 norske løpere samlet. De fleste bodde her i to uker med halvpensjon. Frokost og lunsj til svært faste tider er egentlig greit for en kort periode. Skal man utsette noe var visst enkelte rom av en noe lav sjuskete 'syditaliensk standard'. Jeg så ikke de verste rommene selv, men oppusningen var merkbart i gang i alle fall. Ikea er like populært og akseptert her som hjemme.

Vel forsiktige asketiske spedbygde distanseløpere skal vel helst bo i en skoeske, kreve lite og fokusere med disiplin på treningen - men for utagerende og briskende sprintere hadde nok et svømmeanlegg gjort seg bak gjerdet. Ikke noe er som å leke med ball i poolen eller avkjøle seg innimellom soling når det er varmt...

Hyggelig var det. Takk for turen til dem som var med!
En spesiell takk til Martin som jeg fikk kjøpt flybilletten av, og som jeg ble godt kjent med!

Løping er livet... Alt annet er detaljer!

Holmenkollstafetten 2004

"Naar kommer Vaaren?" spurgte Spurvene.
"Vaaren!" lød det som Eccho fra de Banker, hvor Sneen laae. Og Solen
skinnede mere og mere varm, Sneen smeltede, Fuglene qviddrede: "Vaaren kommer!"
Og høit gjennem Luften kom den første Stork, den anden fulgte; et
deiligt Barn sad paa Ryggen af hver, og de dalede ned paa den aabne
Mark og de kyssede Jorden, og de kyssede den gamle stille Mand, og som
Moses paa Bjerget, svandt han, baaret af Skytaagen.
Aarets Historie var endt.

Ekslusivt! Tjalves lag for Holmenkollstafetten 2004!
Våren er en deilig tid. En tid da naturen våkner atter til yrende liv, etterfulgt av de deilige sommerdagene og de lange, lyse sommernettene!

Jeg kan i kveld publisere med tillatelse det interessante laget vårt som første og eneste sted på nettet ekslusivt her på strom-andersen.com. Jeg tror at det kan gå unna hvis disse gutta har dagen!

Tjalves 1.lag HK
1 Kristian Nedregård
2 Tom Albertsen
3 Andreas Høiby
4 Jon André Preststulen
5 Egil Reidar Osnes
6 Endre Evensen
7 Tormod Tjørnhom
8 Jan Christian Kaltenborn
9 Steinar Orre
10 Bård Kvalheim
11 Sverre Briseid
12 Lars Ytterhaug
13 Odd A Bollingmo
14 Vegar/Kristian Jensen
15 Preben Lilleberg

Det eneste jeg er litt skuffet over når det gjelder lagoppsettet er at ledelsen ikke engang satt meg opp som reserve! Selv mener jeg at jeg kunne løpe hvis det ble krise. At jeg ikke burde er en annen sak, men det hadde vært fint å kunne sagt på jobben i lunsjen på mandag at jeg i det minste var reserve!

Lykke til. Ha en riktig kul helg!

Om bildet: Fattern i fint driv fra konkurrentene for over tredve år siden! IF Sturla var engang en toppklubb - men det er lenge siden nå Drammensklubben maktet å stille et senior herrelag i kollen. Trist. Modern var med rundt, men bare som tilskuer dressert til å oppevare klær (antar jeg). Hun har aldri løpt. Jenter skulle ikke løpe langt!