Skopro team

Løper med Skopro!
Min klubbkamerat Endré Evensen jobber for Skopro (nyåpnet butikk i Kirkegata 32 hvor de blant mye har et automatisert video analysesystem for å teste sko). Så da han spurte om jeg kunne løpe med reklame for butikken hans gjorde jeg meg ikke kostbar. Klart jeg kan bidra med PR for Skopro hvis jeg ikke blir bunnet opp av kontrakter da - For selv om Skopro har samlet et interessant og råsterkt lag (se under) er det IK Tjalve jeg løper for, og det er som Tjalveløper jeg ønsker å bli omtalt. Ikke noe annet!

Jeg er med klubbskiftet ved nyttår ei heller ikke lenger mosjonist, men aktiv løper. Vel, kanskje ikke så seriøs som enkelte andre i klubben, men jeg er såpass aktiv at jeg gjør det som skal og må til for å løpe fort (innenfor en viss ramme som jeg har definert selv ;).

SKOPROTEAM 2004
Marius Bakken
Stine Larsen
Endre Evensen
Geir Glasø
Øyvind Fretheim
Knut Bakken
Henrik Grøseth
Runa Bostad
Henrik Strøm Andersen
Susanne Wigene
Bård Kvalheim
Tormod Tjørnholm

Også Vebjørn Rodal er aktuell for HK-laget.

Om bildet (Margrethe S.): Ute med shorts for promotion i parken før påske! Se også 'lagbildet' under Pictures!

Stramilano

"To accept losing is to be defeated.
To lose and train hard everyday so that you won't lose again is to truly be victorious."

Den 33. utgave av Stramilano en personlig nedtur!
Søndag 04.04.04 gikk det populære halvmaratonløpet Stramilano i motebyen Milano av stabelen. Løpet har en solid tradisjon for å avdekke nye generasjoner av gateløpere. Fjoråret var intet unntak da to kommende stjerner Joseph (1:01:34) og Sulle (1:01:33) konkurrerte, og brukte Stramilano som springbrett videre til VM i Vilamoura (halvmaraton). Joseph, en mann jeg konkurrerte mot i Nederland, er født i 1985 tok sølv i Vilamoura. I tillegg til disse to, kunne man i år heller ikke avskrive - ikke ukjente John Korir (med habile 26:52.87, og som blant annet avsluttet som femte mann på 10000m i Sydney 2000). Til slutt ble løpet i år vunnet av fjerde seedede kenyanske Robert Kipchumba på 1.00.22 etter en visstnok kjempespennende avslutning direktesendt på italiensk fjernsyn.

Selv fikk jeg også et stjernenummer av løpsdirektøren, en eldre pent kledd italiener, på hans hotell. Nummer 16. Siden jeg tilhørte eliten Norvegia ville han gjerne møte meg. Italienere elsker pressekonferanser, promotion og "top atleti". Med engang tenkte jeg at det var litt unødvendig, og særlig flaut ville det være å løpe sakte med et slikt nummer. Men da jeg studerte resultatlista etter løpet var jeg faktisk rett seedet ut fra min pers (og særlig hvis man tar med hva jeg kunne ha forventet å løpe på). For fort kunne det ha gått.

Forutsetning for å løpe fort lå til rette!
For som Henrik Sandstad hadde jeg også som mål om å løpe fort her. Stramilano er rask. Det forteller vel Paul Tergats verdensrekord på 59.17 det meste om. Men mine problemer med adduktorene i låra gjorde at jeg var veldig usikker på hvordan det ville gå. En god trening torsdagkveld uka før - virket det som om jeg var friskmeldt. Med et drømmesteg og riktig muskulatur fløy jeg gjennom treningen inn/ut Maridalen. Så formen var det jeg var minst usikker på. I det hele tatt har jeg gjennomført god solid trening med godt overskudd og kontinuitet gjennom hele vinteren. Treningen har gått som en lek.

Skjer'a?
Derfor er det litt surt at jeg akkurat ikke nådde frem til sesongen. Låra kjentes greie ut på oppvarmingen, men etter 3-4km skjønte jeg at noe var galt. Man løper med en slags brems. Det normale trykket er der ikke - og man er stiv. Det kremsteget og den rytmen jeg noen ganger har, var der definitivt heller ikke. Vondt og langt var det også. Etter 6-7km ga jeg opp. Ved 8km la jeg ned startnummeret, men fortsatte å løpe uten push. Pustende løpere kom jevnt opp bakfra. Ikke noe moro i det hele tatt.

Noen har spurt om hvorfor jeg ikke brøyt. Jeg har aldri brutt et løp ved å stoppe. Det føles unaturlig *). Og siden jeg visste hva som var galt, tok jeg det ikke tungt selv om jeg kanskje ble litt mer mutt og innesluttet en normalt resten av Italia oppholdet. Trøsten er at jeg vet hva jeg har gjort på trening i vinter. Grunnlaget og potensialet ligger der. Nå gjelder det å bli frisk. Først da blir oppgaven å vekke opp systemet igjen. Kondisjon tar svært lang tid å bygge opp, og heldigvis lang tid før den forsvinner ut av kroppen. Se på Gringo.

Etter løpet dro Martin, Runar og jeg i en liten cab full med kofferter til Tirrenia og Conisenteret for å trene under særdeles gunstige treningsforhold (på veien bommet vi litt på motorveien, men fikk dermed også sett Genova by car). Mens Runar og jeg var litt nedtrykt var Martin dessto mer blid. Han perset på 1.08.47. Gratulerer også Henrik Sandstad med fin ny personlig rekord inn på 1.05.50! Fortsatt har faren min bedre perser på 1500 til 5000 enn Sandstad, men nå i år ryker nok alle.

Vel, jeg gir skaden nå 3 uker. Så tar min trener og jeg det derfra. Samtidig fortsetter jeg innredningen av min nye bolig - og med fysioterapi. Det er allikevel mulig jeg snart kommer tilbake med litt tekst og foto fra Conisenteret og den fine gjengen jeg var med der.

Om bildet: Trykk på bildet for å se en større utgave!

*) Jeg må innrømme at hvis distansen hadde vært maraton, ja da hadde jeg brutt og stoppet etter 5km.

Unna med skrekken?

Slipper jeg unna med skrekken?
Treningsøktene denne vinteren har stort sett tikket jevnt og greit. Men i de siste ukene har jeg merket at muskulaturen i beina har vært stiv, sår - og jeg har opplevd kramper (triggerpkt) både her og der. Smerten murrer konstant, og jeg har hatt vanskeligheter med å sove. Derfor reduserte jeg dramatisk treningen forrige uke - til rolig 100km. Ikke bedre ble det da fysioterapeuten skremte meg med at jeg hadde betennelse i muskelfestet til de sterke og viktige adduktorene; 'Hvorfor kom du ikke før?', spurte han. Er sesongen over før den har begynt?, spør jeg.

Mine 'kritikere' vil sikkert le...
Men en erfaring som er helt generell er at skader sjelden er så ille som en tror i sine verste stunder. Ett par uker med mindre løping skader ikke sesongen, men på kort sikt er det selvfølgelig ikke bra å få dette nå. Og da tenker jeg på det spennende storløpet i Milano - Stramilano!

Så nå blir det noen dager med fysioterapi, mye myk Bygdøskogsbunn, Ketoprofén, litt fiskeolje og rikelig med Farris. Jeg lover den ivrige leser av mine sider å komme tilbake med mer om utviklingen som skjer midt oppe i oppusning og flytting til ny lekker bolig her ved Sognsvann.

Om bildet: Idylliske Svelvik. Balanse er viktig selv på en superheit sommerdag!

Basis

Susanne debuterte som tjalvist idag!
Jeg vil gratulerer treningspartner og nabo Susanne med et flott 20km løp i Alphen (Nederland). Med Norgesvenn og OSIer Jaco Luijendijk løpende ved sin side ble det en sterk tredje plass i et godt selskap (world class) på tiden 1:08:16. Og det uten oppladning, og kun med vår Tjalve basistrening i beina! Susannes bare 17sek bak en stjerneløper som Tegla Loroupe lar seg virkelig høre!

De tre beste kvinnene

1. Simone Staicu Hongarije 1:07:50
2. Tegla Loroupe Kenia 1:07:58
3. Suzanne Wigene Noorwegen 1:08:15

Dette viser vel også at de felles morgenturene våre 0640 mange iskalde og mørke morgener gjennom vinteren gir avkastning - og ikke minst at treningsopplegget til vår felles trener Knut Kvalheim fungerer som det skal! I alle fall må jeg tro det, og er med det selv noe spendt på hvor mye sterkere jeg har blitt denne vinteren. Men ikke for spendt...

Visualisering (ikke vær redd for å feile)
...for en nøkkel for å prestere godt er å eliminere spenning og beholde roen. Det tror jeg Susanne var flink til i dag ('kuling i hodet'). - Ikke eie frykt for å feile, eller ha frykt for suksess; for når det gjelder konkurranseløping vil begge ting skje. Ingen grunn til å bli flau eller å ta skuffelsene på forskudd. Løping består av mange nedturer, og heldigvis noen skikkelige gode oppturer. Langdistanseløping er i sin enkle natur en meget hard idrett hvor tålmodighet, tillit, motstandsdyktighet og evnen til å lære fra erfaring er store og viktige psykologiske komponenter for suksess.

Basistreningen fortsetter!
Motivert av Susanne blir det nok lettere for oss andre i gruppa til Knut å holde koken. Vi er fortsatt i basisperioden - vi skal bygge fortsatt! Rytmen fra før beholdes, men det legges mer og mer trykk på enkelte økter i mars. Hensikten med denne månedens trening er heving av farten på løping uten syre og fortsatt utvikling av den generell løpsstyrke samtidig som forberedelser til raskere løping startes. Det operative målet er som før knyttet til mengde. Samtidig skal de harde øktene gjennomføres bra og den muskulære treningen blir mer og mer viktig. To mandager inneholder programmet 8*15 som før og to mandager er det 6*15 med lengre pause. Farten på disse øktene vil øke i denne måneden og spesielt de 6*15 vil gå godt unna. På disse øktene vil det være en del syre involvert. Den individuelle tilpasningen for meg (og Jan Helgesen) blir noen harde 80min!

"I try to remain relaxed. Bad workouts don't bother me; they come and go.
A new day is a new day and I wake up believing in breakthroughs."

Hemmeligheten ...

Hemmeligheten du er på jakt etter...
..finnes ikke.

Om bildet:Om ikke lenge er de lyse varme og lange sommerkveldene (med piggsko) her! Et kult bilde av meg løpe baneøkt på NIH, bare fem minutt gange fra der jeg bor. Lars Larsen tok dette fotografiet i fjor sommer.

Trening og jobb

"The will to win is nothing without the will to prepare to win."
~ Juma Ikangaa, 2:08 marathoner from Tanzania

Uforutsette ting som gjør at man ikke får gjennomført alle øktene akkurat som planlagt!
Heldigvis er jeg svært lite syk da jeg nok har arvet min 92-årige bestefars jernhelse, men noen belastningsskader har det blitt siden jeg begynte med denne løpingen (takk ingen alvorlige de siste to årene). Men litt smårusk må en ivrig løper regne med når man trener hver dag hele året!

Plagsomt triggerpunkt i leggen siste uke!
Forrige uke kjente jeg at venstre leggen ble hard og stiv under siste draget på promenaden i Frognerkilen (8x1500m p 1 min - som ble løpt med ett snitt på 4.31 på fortauet). Erfarent konstaterte vi at det var ett triggerpunkt (krampe i muskulaturen) som hadde satt seg fast. Ufarlig, men alvorlig nok da slike knuter kan bli så vonde at det kan stoppe all løping i ganske lang tid hvis de virkelig setter seg fast. Dette har ført til at jeg nå bare løper rolig med flat fot uten å stresse leggen - i tillegg til egen tøyning og massasje.

Rett kvalitet til rett tid!
Dersom man får kjenninger av slike ting kan det faktisk være nyttig å endre planene noe. Gjør man endringen i tide vil man oppleve at man tjener mye tid i andre enden, slik at avbrekkene blir korte og ubetydelige. Å lytte til kroppen kalles det (...og endringen i treningen kalles justering). Riktignok er det viktig å ha kvalitet på hver økt man gjennomfører - "hver økt skal gjennomføres optimalt i forhold til det som skjer i morgen" - men det er også viktig å tenke helhetlig. Jeg mister kanskje litt moment i treningen nå, men holder formen godt vedlike gjennom den store mengden.

Om bildet:Blide gode kollegaer. Prosjektet vårt leverte også til rett tid, innenfor kostnad og med rett kvalitet! Vi har utviklet KAP som er et verktøy (et system) som systematiserer oppfølging av utadrettede salgs- og serviceaktiviteter. Løsningen bygger på erfaring og teknologi fra DnB NOR, og består av en webapplikasjon som kommuniserer med vårt Felles Datavarehus (FDV) og Teradatas avanserte CRM-system. Få andre selskaper i verden har en lignende løsning, og så vidt vi vet ingen forsikringsselskaper.

Morgentur

Hektiske dager!
For øyeblikket er det ikke mye å skrive om selv jeg har svært mye å fylle dagene med. Jeg har solgt leiligheten min, trener bra, prosjekterer oppusning og møbelkjøp, og er snart i havn med produksjonsetting av et nytt system på jobben. Suksess.

Like suksessfullt blir nok ikke den kommende Valentins dagen, og ikke tror jeg på at noen frir på skuddårsdagen. Jeg har resignert med ett vinterfrossent hjerte - og å gi seg selv en Valentins gave er ikke helt det store (men tradisjonen tro, som håpløs romantiker, blir det nok å se en romantisk film likevel på kjærlighetsdagen).

Tjalvist!
Ellers har jeg meldt meg inn i IK Tjalve. Overgangen gikk lettere enn jeg trodde. Jeg henger med de andre løperne på trening, og sportslig og sosialt har det gått veldig greit i min nye klubb. Fortsatt er fokus mengde og langkjøring - pauser finnes nesten ikke i løpet av uka. Håper å komme tilbake med mer om dette og et bilde av Svein (daglig leder) og meg selv, i det jeg mottar Tjalvedrakta.

Om bildet: Trening om morgen er faktisk ganske alreit. Litt tilvending og med et jevnt treningsmønster - og du er i gang! Her fra en deilig morgen i Seattle.

RSA

Treningstur
Egentlig planla jeg en lengre treningstur og ferie til Sør-Afrika i vinter. Landet som på den sørlige hemisphere har ett fantastisk klima for en løper som er lei elendig vær og føre i Norge på denne årstiden (januar er spesielt ille)!

RSA derimot, har en super natur å løpe i nå vinterstid, og landet har en meget stolt og lang løpertradisjon. Og både svenske, finske og norske løpere har trent mye i dette landet. Men det hører også med at jeg har gode familierelasjoner i Cape Town hvor jeg gjennom disse har mulighet til å få leid deres ferieleilighet i Newlands. Landet er ellers kjempebillig for en nordmann - så billig at du får tårer i øyenkroken når kelneren kommer med regningen - samtidig som stormakten er Afrikas mest moderne og siviliserte nasjon. Uansett med mitt boligbytte 'kokte hele prosjektet bort i kålen'. Noe som ikke bør hindre at vi ikke kan dra neste år!

...men det blir tur til Italia!
Så fikk jeg tilbud om å være med en bra gjeng løpsglade sprekinger til Italia i påsken. Plassen hvor vi vil være, heter Tirrenia og ligger 10-15 km fra Pisa hvor vi bor på Coni senteret, hvor det skal være veldig fine løpsforhold med masse stier og grusveier i en stor flat skog. Altså dårlig med bakker, men stedet har bane og styrkerom. Det olympiske treningssenteret ligger en km fra sjøen og småbyen Tirrenia. Flere gode norske løpere skal ned og det italienske landslaget er der, så muligheten for å løpe seg i senk er svært stor (noe jeg har gjort før i påsken ;).

Stramilano blir første utfordring!
Føler meg sterk for tiden så det kan bli morsomt med første reelle kondisjonstest som blir halvmaraton i Milanos gater, 4.april 2004 (helgen før treningsuka i Pisa). Selv om det er langt frem, må jeg tro på at det kan bli en god PB ut fra at jeg trener solid og nyter gode tider på trening. Min manager holder på å ordne påmelding i disse dager, og det er mulig han og kona blir med ned til Milano for å se på og holde orden på logistikken.

Om bildet:Tøyning og kos ved Fahleshia beach. Dette flotte bilde er tatt av en av mine gode venner (Robert Sørlie) en deilig kveld i påsken 2001, da vi gutta(+Annika) hadde vår første treningstur til Algarvekysten i Portugal. Uforglemmelig.

Løp i Milano

Bolig til salgs!

Link til prospekt: Trykk her! (litt bleike fotos)

Etter fem fine år i Minister Ditleffsvei 11C flytter jeg bare hundreogfemti meter - over i en større leilighet i Folke Bernadottes vei 6. Det skjer i april.

Begge leilighetene ligger sentralt, og i ett særdeles attraktiv veletablert, stille og meget barnevennlig boligstrøk. Ett strøk som antagelig er storbyen Oslos aller beste boområde!

Godt ovenfor ringveien og Ullevål stadion finner du Kringsjå (Sogn). Bare ett steinkast fra Holmenkollen (i alle fall en trilletur med sykkel). Ordentlig tett inntil Nordmarka; du kan spende på deg skiene rett utenfor, spille fotball på løkka rett bak blokka, jogge bort til tartanbanen ved NIH for å trene, ta deg en dukkert i Sognsvann en varm sommerdag, eller hoppe i hoppbakken rett bak leiligheten sammen med andre ivrige "Sigurd Pettersen-wannabies" en riktig kald vinterkveld i flomlys! [ superkult ]

Du trenger ikke bil da vi har matbutikk et par minutt gange unna, og T-bane/bussruter. Noen få minutter, og du er i sentrum av Norge! Tenk muligheten av ta med kjæresten på en romantisk gåtur i marka en stille varm sommerkveld? Mulighetene er mange på Sogn!

Vel, når også leiligheten jeg flytter fra er strøken, og ikke trenger oppusning sier det seg selv at markedsinteressen er stor. Vi sees på visning.