Løpesko

"Vad för skor och vad för kläder (eller vad för kläder som är bekvämast att ha) brukar du ha på dej då du springer eller löptränar och lägger du ner mycket tid på att planera vad du ska ha på dej?" ~ svenske
Vinterverktøy
En svensk leser har i mail blant mye annet spurt om hvilke sko jeg bruker, og hvilke sko jeg liker best å bruke (!)

Inntil 1970 ble løpsko utviklet uten å tenke på at skoene kan skape eller hindre skader. Men så oppdaget man ved en tilfeldighet at spesielle innleggsåler var effektiv behandling mot mange skader i foten; pronasjonsteorien ble utviklet (Subotnick 1977). Siden den tid har det er blitt forsket mye i biomekaniske strukturer og skodesign.

Generelt blir løpsko designet og markedsført at de tilfredsstiller sjokkabsorbering eller 'motion control' (kontroll av ankelbevegelsen - pronasjon). Produsenter som ikke hadde slike sko var nesten ute av markedet en periode (Adidas). Uansett dette er to svært forskjellige egenskaper som således er vanskelig å bygge inn i samme sko. Generelt sett dess mer 'motion control' man bygger inn i en sko, dess mer rigid er skoen og dermed mindre støt kan den klare å absorbere.

Selv er jeg svært skeptisk til denne dyre gimmick skoteknologien pga egne og dyrekjøpte erfaringer (smertefulle betennelser). Studier viser at løpere som løper med hardere sko, eller barfot aktiviserer muskulatur mer naturlig og reduserer pronasjon. Nøytrale og lette energibesparende sko er best for steget mitt - men så har jeg løpt endel, er uvanlig godt trent og har utviklet en "løpers steg" (selv om utnyttelsesgraden kanskje er mitt svakeste punkt). Uansett forskning viser også at det fortsatt er mye usikkerhet til eksakt hvilken rolle sko som kontrollerer pronasjon egentlig spiller, og jeg løper mye i marka store deler av året. Derfor løper jeg med lette og nøytrale sko som jeg kjenner godt.

Det har blitt, og blir, publisert store mengder med informasjon om sko. Løpsblader og nettsteder bringer tester som kan være verdt å lese (mye subjektiv synsing, og kanskje betalt testing). Andre viktige kilder er "The Running Shoe Book" og "Biomechanics of Running Shoes" (Nigg 1986). Jeg har en laaang liste med papers med forskning gjort opp gjennom åtti- og nittiårene på skoens virkning, men den tar jeg ikke nå! Et godt tips til slutt er; snakk med andre løpere om hva de synes om de skoene de løper med og som du selv ikke kjenner.

Bildet: Rebel tools. Mine nye helt nye (brand new) sju par sko som sammen med enkelte eldre skopar skal bringe meg gjennom denne vinteren; ASICS DS Racer, ASICS DS Trainer, Adidas performance, Adidas Adistar Competition, Brooks XC spikes, To Boot New York og mine superkule TOD'S (som jeg kommer til å bruke mest!).

Furumomila

Furumomila 10K
På bakgrunn av dårlig løping onsdag, målte jeg hvilepulsen fredag. Hjertet slo rolig og jevnt 35 slag. Akkurat slik det bør være når man er under trening, og er sånn noenlunde restituert.

I ett nydelig skarpt høstvær på Modum, ble jeg nr 7 i sterk konkurranse av de beste løperne i landet. Jeg synes jeg løp greit med bra driv hele veien i dette landets kanskje beste terrengløparrangement. Det er fint å løpe på Modums myke barnålsunderlag. Kjente det litt etter målgang at det var lenge siden jeg har løpt med så høy intensitet. Litt ekkelt var det at det tok litt lengre tid før jeg kom til hektene en vanlig.

Ut fra tiden min og de andre løperne tror jeg faktisk at i en løype som Sentrumsløpet kunne det ha blitt en tid ned mot 31.30. Som vanlig er jeg fornøyd, men det er synd jeg alltid må løpe alene uten å ha noen å fighte med. Bredden er for dårlig. Ett minutt bedre, så hadde jeg vært i gruppa der fremme. To minutt så hadde jeg vunnet klart - men det var disse tøffe små sekundene da. Nå skal imidlertid intensiteten økes noen uker for å komme i litt bedre form til 15km løpet i Nijmegen søndag 16. november, samtidig som det skjer mye spennende på jobben i ukene fremover.

De beste menn
1.Endre Evensen Tjalve 30.55,2
2.Knut Aalien Ringerike FIK 31.09,1
3.Roy Kaldheim Haugesund IL 31.07,9
4.Ingemund Askeland Haugesund IL 31.22,5
5.Tore Bye Modum Friidrettsklub 31.27,7
6.Svein Inge Buhaug Gjesdal 32.04,4
7.Henrik Strøm Andersen OSI 32.34,7
8.Iver Kristian Arnesen Fræna FIK 33.23,9
9.Øyvind Sjøli Reneng 33.31,0
10.Åsmund Hansson Morgestad Reneng 33.51,8

Bildet: Løper med for langt steg. Frekvens, styrke og spensttrening, og det går vesentlig raskere? Motoren er ikke begrensningen min.

Zevenheuvelenloop

Zevenheuvelenloop
Jeg vurderer å besøke min nederlandske venn Jaco snart - han er OSIs sub 15 mann i Leiden. Har lyst til å kombinere besøket med å konkurrere mot selveste Tergat i 'Seven Hills' i et av verdens raskeste 15km løp. Jeg trenger en pers på distansen.

Løpet går altså i Nijmegen, Nederland. Under to måneder etter sin utrolige 2:04:55 i Berlin hvor han var verdens første løper under 2:05 på maraton, konkurrerer Paul Tergat i Nijmegen søndag 16. november. I følge Jaco undertegnet Kenyas beste løper gjennom tidene kontrakten to dager før verdensrekorden i Berlin.

Valget av 'the Seven Hills' (Zevenheuvelenloop) kommer nok av at han er i superform og vil gjøre et kvalifisert forsøk på å sette verdens raskeste tid på distansen. Det var i denne traséen Felix Limo i 2001 satt gjeldene verdens bestenotering i hard kamp mot Haile Gebrselassie (da en forbedring av Tergats rekord 42:04). Så løypa er rask tross kupert asfalt. Zevenheuvelenloop tiltrekker seg 20000 løpere hvert år.

Skral form?
Utfordringen (les: problem) er at jeg har trent sløvt i det siste, så jeg må antagelig trosse dårlig form og fokusere - og jeg må også få fatt på noen billige flybilletter. På kveldens trening løp jeg en standardisert 4x10min økt hvor jeg hadde store vanskeligheter med å få pulsen opp over 165. Mulig lite søvn og jetlag spiller meg ett puss ennå. Steget var flott og lett, men jeg klarte bare ikke å få opp pulsen (pleier å flyte på 172-175). Håper jeg hadde en dårlig dag fordi løpt distanse var rundt 0,5-0,6km bak normalen (som er ganske nøyaktig 12km på 40min i kuperte Maridalen). Litt motvillig løper jeg uansett Furumomila lørdag. Aner ikke hvordan det vil gå.

Bildet: Det går tungt: Blitt fet av all maten i USA. Obs, bildet er ikke manipulert.

Seattle

"Sleepless in Seattle"
Tilbake etter ni interessante, hektiske og flotte dager borte fra kjølige Norge. Jeg har dessverre ikke sett den romantiske komedien med Meg Ryen og Tom Hanks, men nå bør jeg nok det. For lite søvn ble det.

For selv om selve downtown ikke var stor i utstrekning, hadde jeg fullt program hele tiden. Hotellrommet ble brukt til å skifte og sove. Været var fantastisk hele perioden. På radioen snakket de om "Indian summer". Det pleier å regne i Seattle. Bøtte ned som i Bergen. Vel, jeg bodde så sentralt at jeg kunne gå til det meste, men dessverre fikk jeg bare med meg kun en kveld med Seattle "Grunge". Hadde håpet på å få til et besøk på en skikkelig amerikansk bluesklubb.

Business: "The Teradata PARTNERS - driving value today"
Jeg skal ikke trøtte den jevne leser med særlig mye fag, men har lyst til å nevne at vi i Gjensidige NOR Forsikring jobber med å utvikle et unikt (verdensledene) CRM verktøy:

I korte trekk er Customer Relationship Mangement bare det samme som "moderne" og avansert kundepleie. Teknologi og det ekstremt store informasjonstilfanget har gjort dette feltet til en hard målbar analytisk vitenskap ("left"-brain) i motsetning til før hvor f.eks kreativitet var en viktig komponent i god kundebehandling. Avanserte regelmotorer på kjempestore databaser er kjernen i slike CRM systemer. Det ble hevdet på konferansen at vi (menneskeheten) de neste to årene kommer til å produsere like mye informasjon som det ble gjort i de foregående 40000 år! Det er opplagt at vinnerne i morgendagens informasjonssamfunn er de av oss som klarer å drille seg gjennom all "dritten" for å få tak på den korrekte informasjonen - når behovet oppstår, og til rett tid.

The Teradata PARTNERS User Group består av flere tusen aktive kunder innen datavarehus, CRM, finansielle applikasjoner og tilhørende teknologier og produkter. For oss og vår kompetanse var derfor internasjonale Partners viktig - være der tingene skjer for læring, dele erfaringer, høre om suksesser, de siste og største trendene i analytiske løsninger og dele utfordringer sammen med andre. En slik samling gir mulighet til å skape nyttige kontakter og vennskap (networking = ofte fuktige fester).

Leisure
For en idrettsmann ble det kanskje litt mye øldrikking i baren disse dagene - men jeg har tro på at øl og vin i moderate mengder er næringsrikt, og derfor sunt. Flytende føde er selvfølgelig også bare en liten del av å være på tur - vi spiste godt (blant annet enorme "steaks" og smakfull asiatisk mat i stemningskule lokaler).

Av annen turistvirksomhet var selvfølgelig å besøke det kjente landemerket Space Needle. Vi (norske) tok en dagstur til vakre Victoria (Canada) med sjøfly i et fantastisk vær (26 grader). Ellers drev noen av oss med hard shopping i flotte fashion butikker hvor jeg endte opp med 5 par sko - 3 spesialsko for løping og 2 eksklusive gåsko. I tillegg fikk vi med oss golf, baseballstadion, og fly og kunstmuseumet fundet av Melina og Bill Gates.

Å løpe i byen
Hver morgen sto jeg opp for å trene. Det fine med å ha løping som "sin idrett" er at man får sett ting og steder som de andre konferansedeltagerne ikke får. Løpesko og litt tøy er det plass til i en koffert nesten uansett hvor man drar. Byen var særdeles "unamerican" da den har behagelig lite kriminalitet. Derfor la jeg på løp ut i forskjellige retninger for å få sett hvor amerikanere bor, shopper, og jobber. Jeg fikk konstatert at de lever akkurat som på film fra Hollywood. Jeg var overrasket over hvor utrolig rent og pent det var i gater og parker - over alt!

Når jeg kom tilbake til hotellet løp jeg trappene opp til rommet! Trappeløp i bygningene som danner byens skyline kan være litt av en utfordring og god trening.

Jeg prøvde aldri å finne frem til en tartanbane, men jeg regner med at universitetet i byen disponerer en. Hadde det vært aktuelt vil jeg aldri ha nølt med å sende barna til Seattle for utdannelse, eller for selv å jobbe. Som Røkke eller Gates kunne jeg utmerket godt ha bodd en periode i denne trivelige byen med alle de hyggelige åpne og hjelpsomme amerikanerne.

Om bildene: 1) Morgenfrisk og trøtt i trynet. Jeg fant en strekning langs havna hvor det var liten trafikk. Her løp jeg noen lette 200m og 1000m to av dagene. 2) Nettopp vært på M. Treacy supersession om double-digit growth. Vekstteori er inspirerende (men f.eks akk så vanskelig å få til OSI i disse dager da flere slutter). Han lærte oss at det ikke finnes lojalitet, så da så. 3) Sosial sammenkomst på Safecon Stadium hvor Coach K var tilstedet! (huhu)

Sportsmann

Smart og variert

Som løper er jeg interessert i å trene smart og variert - derfor hender det jeg leser trenings- programmer og annen litteratur for kanskje å snappe opp noe nytt.

Løping er ikke særlig komplisert, og den tunge jobben må du uansett gjøre sjæl, men det kan hjelpe (f.eks på motivasjonen) å holde seg orientert, og la seg inspirere.

[til dagelig har jeg letsrun.com som favoritt- nettsted for å holde meg à jour på nyheter og diskusjoner i den idrett jeg er glad i]

Men ikke bare treningsfysiologi er interessant. I næringslivet er buzzwordene; Coaching og selvledelse svært viktig for tiden. Coaching er en samtaleform og et profesjonelt partnerskap som støtter enkeltpersoner og team på deres vei mot ønskede endringer eller utfordrende mål. I partnerskapet er coachens primære rolle å være katalysator og inspirator. Jeg har aldri hatt en coach å støtte meg på, men som en av hovedtrenerne i OSI, har jeg en viss plikt til å holde meg orientert på disse interessante "fascinated by human potential" temaene også.*

Om bildet: Strøm Andersen drar opp til en voldsom spurt! Da mange aldri har sett et skikkelig årsprogram for langdistanse (i detalj), er planen å legge ut ett lærerikt rammeprogram faren min trente under da han gjorde et jafs på banen. Også klubbkamerat Per Halle ble trent av forbundstrener Thor Mathisen den gangen. Følg med!

--
* Fikk her om dagen en hyggelig mail fra ei jente som skrev: "Det skal også nevnes at du egner deg som trener, Henrik. Entusiasme, positivitet, guts og kunnskap. "Can't go wrong..."." (!)

Ut på reise

Drammensmaraton

Tangerte personbeste i et sololøp på halvmaraton!
Selv om jeg umiddelbart var litt skuffet etter løpet, tok det ikke lang tid før jeg syntes meg godt fornøyd. Jeg satser ikke, og som mosjonist bør man si seg godt fornøyd med tiden 1.09.16. En tid som bare er små 2.31 bak vinneren Henrik Sandstad - og bare Karl Johan Rasmussen har løpt de 21097,5 meterne raskere i år. Tiden min holder også langt inne blant de 10 raskeste herrene i Norge i år. Ingen grunn til surmuling eller ta seg for selvhøytidlig. Idrett er bare idrett. Det finnes langt viktigere ting å gråte over.*

Drammen har en svært attraktiv bane. Svært flat, og ikke for mange skarpe svinger, gjør Drammensmaraton til Norges raskeste (men som utflyttet drammenser tror jeg likevel at maratongeneral Grønli godt kan analysere banen i en datamaskin (med GIS) for å lage den enda raskere). Da også Oslomaraton er nedlagt var mye av Norgeseliten lange løp på plass i Drammen for å løpe fort. Artig.

Passerte 10km på 32'14"
Åpningen var rask. For rask. 2'58" (1k) og 9'20" (3k) var langt under skjema på 3.15 per km jeg hadde satt opp før løpet. Jeg hang på Kristen Aaby i cirka 2km før jeg slapp. Fra da og inn ble det dessverre en kamp mot meg selv. 10km passerte jeg ganske uanstrengt på 32'14". Trodde da at klubbrekorden til Antonsen kunne stå for fall (1.08.11).** Dessverre gikk det for tregt inn. Men selv om jeg hadde ligget bak i et felt med 5-6 habile løpere er jeg usikker på om det hadde gått i dag. Uansett halvmaraton dreier seg om å holde oppe trykket, ikke slappe av, og flyte rytmisk. Det er langt lettere å ha noen og løpe sammen med. Det skjerper konsentrasjonen.

Jeg er sterkere og mer stabil enn noensinne, og jeg trener meget fornuftig. Derfor tror jeg at klubbrekorden er innen rekkevidde. Mulig flate raske Berlin halvmaraton til våren sammen med venner hadde vært tingen?

--
* ok da. Mulig noe flaut da jeg kanskje skuffet flere formsmekre og smellvakre jenter som hadde gitt meg fine lykkeønskninger i forkant. Jeg innfridde ikke helt.

** vil gratulere tidligere OSIer Antonsen med nok ett godt løp. Han er enda bedre nå enn da. Den middelaldrene spreke naboen tok 2. plassen med 1.06.46! Talent har han.

Kodalmila

"Henrik Strøm Andersen fra OSI formelig knuste konkurrentene i lørdagens Kodalmil" - les her!

Tre gode løp på en uke!
På onsdag denne uka var jeg med på å vinne 5x5 mix i Sommerstafetten. DHL-stafetten (tidligere Manpowerstafetten) går nå, som Osloløpet, på den frodige grønne Ekebergsletta - "Oslos tak". Det nydelige været var skarpt, varmt og godt å løpe i. Det er tydelig høsten nærmer seg.

OSI hadde ett godt lag på papiret (Kaltenborn, Strøm-Andersen, Sørlie, Pedersen, Sørensen). Selv syntes jeg det gikk litt tungt, og var fortsatt stiv og dårlig restituert etter ett slags maxløp i Stockholms gater (tror det skyldes at jeg ble stående altfor lenge med syre i beina i folkemassen ventende på premieutdelingen). Men det gikk allikevel bra unna da bare radarparet og museumsgjenstandene i SK Vidar, Næss og Antonsen, hadde raskere etappetid enn meg.

Laget vårt holdt avstand til storklubben SK Vidar nesten helt inn. Men Vidar hadde "jukset", så det ble til at de trakk laget etter at vi la inn en protest. Rot og uklare regler gjør at også vi må vurdere om det er noe vits i å delta. Min plan var å stille med 6 lag neste år! Muligheten er nå store for at vi gjør det. Egentlig har jeg ikke lyst til å kommentere dette ytterligere da jeg syntes Vidarlederene Gilberg og Bustad opptrådte meget skikkelig da de skjønte at de hadde skutt seg selv i beinet.

Tredje løp i Kodal
I stedet for å trene med gjengen i går, dro jeg avsted for å løpe Kodalmila (ett klassisk landeveisløp på asfalt i en rundløype fra Kodal skole i Vestfold). Nesten alle løpere i norgeseliten har løpt Kodalmila opp gjennom årene og løyperekordene er meget sterke. Roy Andersen har rekorden for herrer med 29.01. Den tida er senere tangert av Bjørn Nordheggen. Løypa ble målt denne uka og viste seg å være 9830m. Det betyr at man må legge på drøye 30 sekunder til rekordene om de skulle ha løpt 10000m. Lørdag ble den forlenget til nøyaktig 10km.

Dessverre møtte ingen løpere på mitt nivå. Jeg er nesten litt flau over å vinne på tiden 32.00, men vet samtidig at jeg ikke kan påta meg ansvaret for at folk ikke løper slike løp lengre. Skulle gjerne ha løpt 2 minutt raskere, og levert en elitetid. Men det krever et vist talent og svært mye trening over lang tid. Langdistanseløping er en hard idrett*. Det er heller ikke lett å løpe alene uten konkurranse. I tidligere tider var det mange som dro hverandre frem til gode tider. Jeg løp mutters alene, i vind og manglet presset man må ha hele veien da jeg visste jeg kom til å vinne.

Uansett en innbringende og hyggelig treningsøkt var det. Ny løyperekord. Vant laks, blomster og penger! Neste helg er det duket for Drammensmaraton. Håper på ny personlig bestenotering. Ønsk meg lykke til!

--
* Nesten ufattelig var det å se vm-finalen på 10000m i kveld - hvor gutta fra Etiopia varmet opp med å løpe 13'52"33 for så å løpe direkte lagtempo siste 5 sub 13 min! Alvorlig hardt. Klarer nordmenn noensinne dette?
I alle fall lykke til med treningen!

Midnattsloppet

Midnattsloppet 2003
Dagen startet med å måle jevn hvilepuls på 35 før en kortere løpetur, og endte med at jeg ble nr 13 av 14000 løpere (hovedløpet) i en "knixit" løype 10 kilometer opp og ned på Söders høyder ved midnattstid. For engang skyld denne sommeren var det endelig perfekt løpstemperatur med omkring 15 grader, sval kveldsluft og litt vind.

Ett fantastisk publikum (mange titallstusen stockholmere) stod som sild i tønne mange steder langs banen og ga raus applaus, heiing og tilrop til oss løpere som passerte i natten! Stemningen var stor med orkestre, fakkelbokser og sambatakter!

Allerede på oppvarmingen kjente jeg at beina var svært lette. Kul følelse, men når man måler 35 i hvilepuls vet man at man er ganske godt restituert og klar. Dessverre kjente jeg ikke banen annet enn fra kart, så jeg hadde ikke den fordel som tidligere vinner Martin Ojuku fra Kenya. Martin vant igjen.

Jeg syntes jeg løp fort og kjentes fin, nærmest råsterk, hele veien. Passerte 5km på 15'40" ganske uanstrengt. Da trodde jeg skulle klare å sette ny bestenotering. Men akk, siste 5km er veldig kupert med noen skikkelige kneiker. F.eks på den sjette kilometeren opp til Sofia Kyrka var kmtiden min på hele 3'43" (Martin hadde 3'22"), og da tok jeg selvfølgelig som motbakkeløper to plasseringer i bakken! Jeg sprakk altså ikke - følelsen var heller at jeg kunne øse ut krefter mot slutten. Allikevel ble ikke tiden bedre enn skuffende 32'51". Martin hadde 29'49". Svakeste tiden i år? Ser man bort fra at følelsen av å løpe fort øker dramatisk i mørke, tror jeg allikevel at jeg fortsatt er i god form, og kanskje ørlite sterkere enn noensinne. Men det blir bare spekulasjon.

Da jeg ble blant de beste 15 herrene fikk jeg også med meg prisseremonien sammen med eliteløperne på Zinkensdamms IP (Runners Corner) en halv time senere! Premien på meg var en stor Puma bag, med Puma innhold. Det hjelper å trene.